----------------------------------------------
NYE HAMSUN SAMLEDE: Bind 2
----------------------------------------------

"Mysterier" (1892):
"Mysterier" kom ut i begynnelsen av september 1892. Dette er Hamsuns vanskelige andrebok. Salget gikk ganske tregt, men heller ikke "Sult" hadde fått mange kjøpere. Kanskje var begge romanene for moderne på den tiden. Det er i grunnen ikke så merkelig. Til og med idag - over hundre år etter førsteutgivelsene - kan både "Mysterier" og "Sult" beskrives som temmelig moderne, selv om vi i vår tid har vennet oss til å lese psykologiske romaner med mye "stream-of-consciousness". Men Hamsun var en av de første som tok i bruk denne teknikken, og i "Mysterier" er det mange avsnitt med tankeflukt og drømmeaktige sekvenser.
Hovedpersonen i "Mysterier" er Johan Nilsen Nagel. Han ankommer en liten norsk kystby med båt, det vil si han reiser videre med båten til neste anløpssted etter at han har levert sitt tøy og fått det brakt til sitt hotellrom. Neste dag kommer Nagel kjørende til hotellet med to hester. Han er kledd i en avstikkende gul drakt, og bagasjen han har med seg består av en koffert, en reiseveske, en frakk og en pleddrem. Bagasjen som ankom dagen før var to små kofferter, en håndkoffert, en pels (selv om det var sommer) og en fiolinkasse. Fiolinkassen får vi senere vite inneholder skittentøy, og ikke noen fiolin.
Nagel er en av norsk litteraturs merkeligste skikkelser. Han forbauser hele byen (og leseren!) med sine meninger og sin oppførsel. Han møter krøplingen Minutten, hvis virkelige navn er Johannes Grøgaard. Gjennom hele romanen har Nagel mange vidløftige samtaler (eller bedre: monologer) med Grøgaard. Minutten blir ofte tolket som Nagels alter ego. Hamsun selv har betegnet ham som akkurat det. Så da er vel tolkningen riktig: Minutten er Johan Nilsen Nagels annet jeg.
Dagny Kielland er prestedatteren som Nagel forelsker seg i. Men hun er forlovet med en sjøoffiser. Hun lar seg likevel forføre av Nagel, men da han vedkjenner at han elsker henne, vil hun ikke ha noe mer med ham å gjøre. Han vender seg da til den noe eldre, hvithårete Martha Gude og tilbyr henne ekteskap. Hun sier først ja, etter å ha blitt snakket rundt av Nagel, men senere (etter råd fra Dagny Kielland?) betakker hun seg. Nagel kjøper en råtten, ødelagt kjøkkenstol av henne, etter å ha fortalt at han samler på antikviteter.
Nagel forteller at han er agronom, og han vet ikke sikkert hvor lenge han blir i byen. Under en ungkarsfest på sitt hotellrom rakker han ned på flere berømte menn, både forfattere (Ibsen og Tolstoj) og statsmenn (Gladstone), og på en basar forbauser han alle ved å spille fiolin på en imponerende måte.
Før handlingen begynner er en mann med navn Karlsen blitt funnet død i skogen, med begge håndledd skåret over. Det blir antydet at han var forelsket i Dagny Kielland; hennes foldekniv ble funnet i skogen, et godt stykke fra den døde. Om det er mord eller selvmord får vi ikke vite, men Nagel blir interessert i saken og forhører Minutten flere ganger om hva han vet om Karlsen.
I begynnelsen av romanen hjelper Nagel Minutten med penger og klær, men etterhvert blir han mer mistenksom, og i sluttkapitlene skjeller han ut Minutten for å være en lurendreier og for å drive med forskjellige uhumskheter. Kanskje har han til og med drept Karlsen.
"Mysterier" er først og fremst en fortelling om psykisk ubalanse og humbug. Nagel blir mer og mer gal. Han forsøker å begå selvmord ved å drikke blåsyre som han har på en liten flaske i vestlommen. Minutten har lånt vesten noen dager tidligere og da byttet han blåsyren med vann, selv om Nagel har bedyret at han aldri vil få mot til å drikke blåsyren. Men Minutten (Nagels annet jeg i funksjon) skjønner at Nagel er en humbugmaker.
Hvordan det går med Johan Nilsen Nagel er kanskje ikke noen overraskelse. I alle fall er han ikke med i det siste korte kapittelet. Her er det Dagny og Martha som vandrer gjennom byen og snakker litt om hovedpersonen. Dagny sier til Martha: "Nagel sa til meg allerede ifjor sommer at Minutten ville komme til å ende galt ( . . . ) Han sa det lenge, lenge før du fortalte meg hva Minutten hadde gjort mot deg."
Mer er det ikke, men det er i grunnen mer enn nok. Man kan vel ikke vente at en roman med en slik tittel skal forklare alt for leseren!
Etter min mening er "Mysterier" en av Knut Hamsuns aller beste romaner. Den kan nok ligne litt på "Sult", men det ser ut som forfatteren holder større avstand til hovedpersonen. Fortelleren bruker 3. person ("Sult" er en jeg-roman), men likevel kommer han svært nær Johan Nilsen Nagel og hans tanker og sjelsliv, blant annet ved å bruke indre monolog og Nagels fortellinger om sine drømmer, reaksjoner og opplevelser.
"Mysterier" er så mange ting: kriminalroman, psykologisk roman, en fortelling om galskap, følelser og forelskelse. Spennende og svært original protagonist og hans annet jeg, Minutten. Og de to kvinnene - Dagny Kielland og Martha Gude - blir inngående levendegjort av fortelleren.
Dette er en roman som man kan undre seg over lenge etter at siste setning er lest. For ikke å snakke om hvor mye "nytt" man oppdager ved gjenlesing.
DET ER SÅ MANGE MYSTERIER I "MYSTERIER"!
Et must!
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ( )

a great litterature art! ( )

Johannes Nagel is a perplexing man. Mysterious, you might say. If most people are difficult to get a read on, Nagel is the advanced calculus of human psychology. It’s interesting, then, that Knut uses this character to represent the coming 20th century man. Knut was about 100 years ahead of his time, though, and the actions of Nagel may represent less the lifestyle of early 20th century gentlemen but more the necessity of visibility characterized by 21st century bloggers and social networkers.

Nagel rolls in anonymously into a small Norwegian port town, but his entrance sets the stage for his erratic behavior. After deciding to take up residence in the town he takes the ship another 30 miles up the coast and walks back. His reasons for this are never fully explained, though it is doubtful that any explanation he could give would make much sense. You would think the use of a third person omniscient narrator would make him a more readily understandable character and indeed, we are allowed to peer into Nagel’s head throughout the novel. All we can gather, however, is that this is a man obsessed with how others perceive him. Even when he is alone he acts as though he is being watched and intentionally behaves in a way fitting the effect he wishes to achieve.

The problem is that there is no consistent notion of who Nagel wants to be. What he wants to be is perhaps too strong, and this is the crux of what Knut is trying to represent with this character. It is never certain than Nagel has any genuine desires of his own. His actions are done not so that he could be this or that sort of man, but so that others will percieve him as that sort of man. This is not simple case of portraying oneself in a manner other than what one really is inside, rather this is a case of having no inside whatsoever. That Nagel is a stranger in town makes no difference; I imagine his erratic behavior to be with him wherever he calls home, if there is such a place.

Nagel is a textbook example of someone lacking integrity in the most extreme sense, and Knut brings him to life brilliantly with a near Dostoyevskian attention to human psychology. That so many of us today are obsessed with the image we project in persistent online spaces (hello LibraryThing!) makes this book a particularly germane read, highlighting the perils of being overconcerned with our own image. While there can be much debate over the tragic events which occur at the end of the book, regardless of interpretation it is a foreboding glimpse into our own possible future.

For an interesting read concerning our need for others to see us, check out Paul Auster's New York Trilogy, particularly the story Ghosts. ( )