Šimto metų istorija (original 2009; edition 2011)

Naujausia Herbjorg Wassmo knyga labiau primena šeimos sagą. "Šimto metų istorija" apima trijų šeimos moterų istoriją, kurią autorė lipdė metų metus. Kai kas, ji pripažįsta, čia prifantazuota, tačiau daug kas - iš istorijos. Ir vėl užburianti Norvegija, fiordai, jūros, žvejų kasdienybė (Lyg iš "Dinos knygos"), pasakojimo konstrukcija primena "Septintą susitikimą". Šimto metų istorija leidžia suprasti, kokie įvykiai formavo autorės charakterį, ji apnuogina skaudžiausias savo šeimos patirtis ir asmeninę dramą, kuri lyg ta užrašų knygelė, užkišta už tvarto balkio, išaiškėja tik romano pabaigoje. ( )

I "Hundre år" forteller Herbjørg Wassmo historien om tre kvinner i hennes egen slekt som har hatt helt avgjørende betydning for henne selv - hennes oldemor, bestemor og mor. Det er - som tittelen henspeiler til - en hundre år lang historie.

Idéen til å skrive boka startet da forfatterens datter sendte henne et bilde av altertavlen i Lofotkatedralen - et bilde som angivelig skulle være av hennes egen oldemor. Slik var det i alle fall blitt henne fortalt gjennom hele hennes liv så langt. Altertavlen viser et bilde av en engel og Jesu kamp i Getsemane. Likheten mellom engelen og kvinnene i Wassmos slekt skal være nokså slående. Etter at arbeidet med boka var i gang, fant hun likevel ut at det ikke var hennes oldemor som hadde stått modell. Derimot var det en annen kvinne i slekta. Dette satte henne fullstendig ut - helt til hun bestemte seg for å dikte at det likevel var hennes oldemor som sto modell da presten Fredrik Nikolai Jensen malte bildet i 1869-70.

or å være helt ærlig, gjorde det absolutt ingenting, for historien om Sara Susanne som satt modell for presten mens han malte altertavla, er i tillegg til å være svært sentral i boka, også meget fascinerende! Det ble aldri noe mellom presten og Sara Susanne, men det vokste like fullt frem en inderlighet og en gjensidig forståelse mellom dem som i en tid hvor fysisk berøring ikke var nødvendig for å hensette en kvinne og en mann i den dypeste lidenskap, var mer enn tilstrekkelig til å få stor betydning for dem begge. Han boklig lærd og kunstnerisk - hun en kvinne uten særlig skolegang, gift med en mann som ikke mælte mange ord, og som lengtet etter å snakke med et menneske om noe annet enn fiske og været. Og som etter hvert satte mange, mange barn til verden - bundet til alle barnefødslene og aldri egentlig fri ...

Senere følger vi en av Sara Susannes døtre - Elida, som er gift med en mann med store taleproblemer fordi han stammet. Dvs. i virkeligheten var jo ikke Elida Sara Susannes datter, men hun var vitterlig Herbjørg Wassmos bestemor. Også Elida satte mange, mange barn til verden - ti i alt. Desto større var tragedien da hun ble sittende alene som enke, uten å være i stand til å ta vare på sine barn. Det var ikke uvanlig i det karrige nord at barna i slike tilfeller ble plassert rundt hos snille slektninger, eller hos barnløse som ønsket seg inderlig et barn. Dette ble skjebnen for Hjørdis, forfatterens mor. Historien om hvordan mor og barn som følge av dette ble totalt fremmede for hverandre, og om hvor smertelig Hjørdis opplevde det da moren - gift på ny - kom for å hente henne igjen etter flere år, er til å grine av.

Parallelt følger vi forfatteren i hennes liv, hvor tidsaspektet veksler mellom slektens kvinner som levde før hun selv ble født, og til hennes egen barndom under og etter krigen - en oppvekst som også inneholdt triste opplevelser. Garantert så skjellsettende at dette har hatt stor betydning for hennes utvikling som forfatter. "Hundre år" er for øvrig også historien om hvordan deler av slekten ga opp livet i nord og flyttet til Oslo - lenge før dette ble enda mer vanlig på 1960-tallet og i årene etter dette. Snobberiet og nedlatenheten som møtte dem i hovedstaden, der de ble tvunget til å skifte dialekt fordi "ingen" forsto deres kauderveldske språk ... At det var kultursjokk for begge parter er det liten tvil om, men SÅ stor var forskjellen dog ikke! Det fantes da dannelse også i nord - selv på den tiden.

Denne boka fengslet meg fra første stund! Jeg har alltid likt Wassmos fortellerstemme, i tillegg til at jeg i grunnen ikke får nok av å høre om tidligere tiders Nord-Norge. Enkelte steder har jeg lest at Wassmos sammenlignes med Hamsun. Det er jeg imidlertid ikke enig i. Jeg synes tvert i mot at de er nokså forskjellige i sitt uttrykk. Det Wassmo og Hamsun likevel har til felles, er at de skriver om samme tidsperiode og om samme landsdel. Det forhold at Wassmos familie kommer fra en del av landet hvor min egen morsslekt har sin opprinnelse og hvor også jeg selv er født (Vesterålen og omegn), tilførte for mitt vedkommende noe ekstra til historien. Historier om bortsetting av barn, splittelse av barneflokker, karrige og tøffe kår er kanskje ikke unikt for Nord-Norge når man går 50 - 100 år tilbake i tid, men det er noe med avstandene nettopp i nord som gjorde slike atskillelser ekstra dramatiske på toppen av det hele. I tillegg til at naturkreftene gjorde livet ekstra tøft på kysten, selvsagt. Uansett om Sara Susanne var forfatterens oldemor eller ikke (noe som åpenbart irriterer noen lesere), så inneholder "Hundre år" litterært meget gode historier om forholdene nordnorske kvinner levde under i en snart fullstendig forgangen tid. Denne boka berørte meg dypt og inderlig. Her blir det terningkast seks! ( )

Herbjørg Wassmo vertelt in 'Honderd jaar' het verhaal van haar overgrootmoeder Sara Susanne, haar grootmoeder Elida en haar moeder Hjørdis, drie generaties vrouwen, drie sterke vrouwen. Wassmo's overgrootmoeder Sara Susanne werd in 1842 geboren, zij zelf in 1942, 'Honderd jaar' liggen ertussen. Herbjørg Wassmo neemt je mee naar een tijd waar vrouwen minder keuzes hadden dan nu het geval is. Leren hoefde niet, want je ging toch trouwen, of je dat nu wilde of niet. Het dagelijks leven speelt zich af op de afgelegen eilanden Vesterålen en De Lofoten in Noord Noordwegen. Het is een autobiografisch verhaal over haar jeugd, waarin ze misbruikt werd door haar stiefvader en zij zich voor hem moest verstoppen. Het verhaal wordt niet in chronologische volgorde verteld. De herinneringen van Herbjørg worden afgewisseld met het verhaal van Wassmo's overgrootmoeder Elida. De boeken van Herbjørg Wassmo zijn meerdere malen bekroond en absolute aanraders. ( )

Fire generasjoner kvinner fra virkeligheten-kvinneliv gjennom hundre år. Rå virkelighet fortalt på Wassmovis. Det er hennes egen historie og slekt hun forteller om. Fin bok å lese. ( )