Ludwig Wittgensteins Filosofiske undersøkelser er et av de mest banebrytende filosofiske verk fra det tjuende århundre. Hans bidrag til den analytiske og lingvistiske filosofien er uten sidestykke. Man tar neppe munnen for full ved å påstå at nærmest all moderne filosofi forholder seg til Wittgensteins arbeider - selv om ikke alle er seg påvirkningen like bevisst. Denne litterær-filosofiske perlen vil garantert få leseren til å se på språkets sammenheng med nye øyne.

"Filosofiens resultater består i avsløringen av et og annet eksempel på regulær nonsens og av de kulene som forstanden har skaffet seg ved å renne hodet mot språkets grense. På kulene kan vi avlese avsløringens verdi."
Fra Filosofiske undersøkelser

Filosofiske undersøkelser ble utgitt posthumt i 1953, og består hovedsakelig av tekster Wittgenstein skrev i perioden 1936-49. Tekstene representerer et radikalt brudd med hans tidlige verk, Tractatus Logico-Philosophicus, både på stil- og innholdsplanet. Mens han i Tractatus var ute etter å bevise, er han nå opptatt av å beskrive.
Gjennom en rekke løsrevne tekstbrokker bruker Wittgenstein metaforer og analogier i sitt forsøk på å vise hvordan språket virker i praksis. Disse undersøkelsene gir den filosofiske teksten et særegent, underlig og fremfor alt litterært preg. Derfor skiller verket seg også ut fra mer typiske filosofiske verker, som ofte rommer mye dogmatisme mellom permene. Filosofi, hevder Wittgenstein, er ikke annet enn et forsøk på å løse problemer som oppstår som et resultat av ordenes uklare mening. Nøkkelen til å løse disse problemene ligger i språkanalysen, og i en riktig bruk av språket. Wittgenstein lanserer begrepene "språkspill" og "regelfølging" for å beskrive noen av de tankemønstrene han forfekter i Filosofiske undersøkelser. "Et ords mening er dets anvendelse i språkspillet", er en setning som konkretiserer Wittgensteins filosofi.

Ludwig Josef Johann Wittgenstein (1889-1951) var en karismatisk og gåtefull person, og han er like myteomspunnet i dag som han var da han levde. Han ble født inn i en stor og holden familie i Wien som den yngste av åtte søsken, og fikk en kulturelt stimulerende oppvekst. Wittgenstein studerte først mekanikk i Berlin, noe som førte til en interesse for matematikk, og siden filosofi. Matematikeren og filosofen Gottlob Frege anbefalte den unge Wittgenstein å studere i Cambridge, hvor Bertrand Russell foreleste. Etter hvert konsentrerte han seg om logikk, og i 1922 ble det første av hans to hovedverk publisert med hjelp fra Russell; nemlig Tractatus.

Etter utgivelsen bestemte Wittgenstein seg for ikke å beskjeftige seg mer med filosofi. Han reiste tilbake til Østerrike, hvor han ble lærer i grunnskolen. I 1929 dro han imidlertid tilbake til Cambridge for å forelese ved Trinity College, og for å gjenoppta sitt virke som filosof. Der var han professor i filosofi fra 1939 til 1947, da han trakk seg fra stillingen for å konsentrere seg om å skrive. Innen 1949 hadde han skrevet det som senere ble til Filosofiske undersøkelser, hans andre hovedverk. De siste to årene av sitt liv tilbrakte han i henholdsvis Wien, Oxford og Cambridge, hvor han fortsatte å skrive inntil han døde av prostatakreft i 1951.