Lars Elling

Den skjønnaste boka om kjærleik!

Fortellerstemmen er "den gamle", Filips farfar. Filip blir litt ufrivillig lytter og slik farfarens høyttaler om livet den gang med Filips oldefar, farfar og grandonkel. Disse to siste og "Keiseren" er de egentlige hovedpersonene i fortellingen.
Det er lett å merke forfatterens billed-kompetanse, også deri hans språklige varhet til å formidle hva han ikke bare ser, men også kjenner på. Det sanselige i beskrivelsene er et tydelig lesbart karaktertrekk og det gjennomsyrer en fortelling show more som drar oss videre fordi den treffer oss ganske så presist under huden - ubeskyttet av kroppsoverflatene vår og klærne våre og alt annet som kan distrahere oss fra å virkelig kjenne på noe.
Vi treffes også av kontastene som han bruker bevisst; det gamle brødrefiendskapet, bestefarens sinne, Keiserens uberegnelige temperament og ganske så ekstrem-pedagogisk håndtering av sønnene. Denne blandingen av ømhet overfor naturen og brutalitet overfor barns uforståenhet skaper en kontinuerlig spenning. Søsterens flukt, mor og bestemors rusbruk, foreldrenes "brutte" samliv bidrar ytterligere til et stykke anspentheter ettersom vi leser - dette selv om disse bare blir svake antydninger.
Mest av alt får vi vite mengder om det vi ikke vet, om det "ubetydelige", om det som lever rundt oss, utenfor oss og under oss. Figurene i beretningen er aparte, gammeldagse, spennende og uforutsigbare der vi beveger oss mellom fortid, nåtid og en presens preteritum.
Som leser opplever jeg at nesten holder pusten i fortellingen - så nær blir den. Jeg blir nesten våt på beina, kjenner morgenkulden og doggen i gresset og ser nymfenes ferd fra dynnet til himmelen over. Jeg vakler med Totem i båten, sykler med lastesykkel og knyter gresshopper på angler.
Boken bærer også fram et klasseperspektiv der bl a silikosen og kolsen springer ut av uakseptable arbeidsforhold mens det også tydeliggjøres en yrkesmessig stolthet og anerkjennende selvros i håndverket til hovedpersonens forteller. Og fortellingene fra Løvenskiolds skoger og den ekstremt farlige tømmerfløtingen forsterker ulikhetsbeskrivelsen. Ikke heller å forglemme den følte solidariteten mellom mennene på jobb. show less