Jacques Audiard

Best French film of the 21st Century. (So far, as of 2025) Though you get caught up in the criminal element (you really want these people to get away with it), you're also fascinated by whom to trust. It's an unusual dance between the awkward and the plain that becomes romantic and thrilling -- a subtly impressive feat , to say the least. An expertly sinister, office-as-devil's-playground French thriller.

Un Prophète

Il s’agit sans doute d’un des meilleurs films de l’année 2009. Une histoire quasi sociale, presque documentaire d’un jeune arabe enfermé dans une prison où règne la loi du plus fort.

Un Prophète est une fiction au cœur de l’univers carcéral. Tahar Rahim et Niels Arestrup crèvent l’écran. Un film en tension où la professionnalisation du petit délinquant se déroule en continu.

Histoire d’un jeune homme qui tente par tous les moyens de sauver sa peau au show more milieu de gangs qui font régner leur loi. Images d’un garçon que la noirceur des autres façonne. Initiation rituelle aussi avec l’apprentissage d’un monde avec ses codes et ses méthodes. Tahar Rahim campe un personnage complexe et qui sert par son jeu époustouflant un film d’une grande qualité.

Images soignées, plans rapprochés, subtiles remises en question, dialogues puissants, un cocktail impeccable et qui donnent un film dérangeant, choquant. Un film qui interpelle par la puissance d’attraction qu’il confère a une fiction si proche du réel… show less

Gullpalmevinner 2015

Den franske regissøren Jacques Audiard (f. 1952) har en rekke filmer bak seg og han er meget prisbelønt. Hans siste film er "Dheepan", og den vant han Gullpalmen for under Cannes Film Festival i 2015.

"Dheepan" hadde Norgespremiere på norske kinoer i november 2015, og har nylig hatt release på DVD.

Borgerkrigen på Sri Lanka startet i 1983, og varte helt til 2009. Da ble de tamilske tigrene omsider nedkjempet av militæret på Sri Lanka.

Sivadhasan er en tamilsk show more tiger-soldat som har deltatt i borgerkrigen på Sri Lanka. Nå er krigen over, og han må flytte inn i en flyktningeleir. Det er ingen fremtid for ham på Sri Lanka, og han bestemmer seg for å søke politisk asyl. Han overtar passet til en død mann og hans døde familie. Sammen med en kvinne han knapt kjenner og en tilfeldig niårig jente utgir de seg for å være avdødes familie, og så reiser de avgårde på et skip som fører dem til Frankrike.

Flykter fra Sri Lanka
I møtet med franske innvandringsmyndigheter blir Sivadhasan, som nå kaller seg Dheepan, tolket av en mann fra Sri Lanka. Tolken forteller Dheepan at han må finne opp en annen historie for å bli trodd av myndighetene. Hans egen historie står nemlig ikke til troende ... Dermed hjelper han Dheepan til å få oppholdstillatelse. Dheepans opprinnelige dekkhistorie - en historie det går "tretten på dusinet av" - ville nemlig mest sannsynlig ha ført til at han hadde blitt sendt tilbake til Sri Lanka.

Yalini får seg jobb hos en som viser seg å være narko-dealer
Dheepan, Yalini og Illayaal blir tildelt en leilighet i Paris´ fattigstrøk Le Pré Saint-Gervais. Her har Dheepan fått jobb som portner/vaktmester. Siden innvandringsmyndighetene holder et øye med familien og de enda ikke har fått papirene som gir dem oppholdstillatelse, må de fortsette å late som om de er en virkelig familie. Dheepan begynner etter hvert å få følelser for Yalini, mens hun bare lengter etter å komme seg videre til England, der kusinen hennes bor. Den niårige jenta Illayaal lengter etter å tilhøre en ordentlig familie, og ønsker at Yalini skal oppføre seg som om hun er moren hennes. I mellomtiden blir vi vitne til at narkobander braker sammen i nabolaget deres, og dette gjør at forskjellen mellom deres nye tilværelse og et borgerkrigherjet Sri Lanka slett ikke er så forskjellig som man først skulle tro ...

Illayaal drømmer om å bli en del av en virkelig familie
Det er mange lag i denne filmen. Noe handler om hva desperate mennesker er villige til å gjøre for å få et bedre liv et annet sted. Noe handler om våre forestillinger om hvem som har rett til beskyttelse. Men mest av alt handler denne filmen om hva det gjør med mennesker å måtte forlate alt som er kjent og kjært for en ny tilværelse i et annet land, der de verken forstår språket eller de sosiale kodene. Dheepan og Yalini er arbeidsomme folk, som er villige til å jobbe hardt for å få stablet et nytt og bedre liv på beina i Frankrike. De stiller ikke all verdens krav til komfort, bare livet blir trygt og forutsigbart.

Yalini
Antonythasan Jesuthasan gjør en formidabel rolletolkning som Dheepan/Sivadhasan! Han fremstiller en mann som er vant til å holde sine følelser godt skjult. Ved hjelp av øyene får han likevel formidlet hva som foregår inne i Dheepan når han utsettes for den ene prøvelsen etter den andre, enten det handler om at han skal håndtere bydelens hardkokte kriminelle eller sine følelser for Yalini.

Tematikken i filmen er uhyre interessant, og filmen er dessuten både velspilt og godt regissert! Det er ikke uten grunn at filmen har mottatt Gullpalmen!

Denne filmen anbefaler jeg varmt!

Innspilt: 2015
Originaltittel: Dheepan
Nasjonalitet: Frankrike
Språk: Tamil, fransk, engelsk
Skuespillere: Antonythasan Jesuthasan (Dheepan/Sivadhasan), Kalieaswari Srinivasan (Yalini), Claudine Vinasithamby (Illayaal) m.fl.
Spilletid: 115 min. show less

Un sapore di ruggine e ossa
De Rouille et d'os
Belg.-Fr. 2012
GENERE: Dramm. DURATA: 120′ VISIONE CONSIGLIATA: G
CRITICA: 3 PUBBLICO: 2
REGIA: Jacques Audiard
ATTORI: Marion Cotillard, Matthias Schoenaerts, Armand Verdure, Celine Sallette, Corinne Masiero

Basata su un'omonima raccolta di racconti di Craig Davidson, su sceneggiatura del regista con Thomas Bidegain, è la storia di un incontro tra due persone: lui, Ali, senza fissa dimora, senza amici, con un figlio di pochi anni che conosce poco e show more una sorella che li ospita; lei, Stéphanie, allenatrice di orche, ha perso le gambe in un incidente con i suoi amati animali. Due drammi, due solitudini, due battaglie per trovare un posto nel mondo in un racconto senza fronzoli né sbavature, senza concessioni al sentimentalismo né alla pietà, a tratti violento e impietoso. Tanto che alla fine rischia di essere più freddo e deprimente che non rispettoso e delicato come Audiard forse avrebbe voluto. Brava e non patetica la Cotillard. Ottimi effetti speciali. show less