Henrik H. Langeland

Brilliant, both as a portrait of academic research and the competition in the field and even more brilliant as a portrait of the tragic man that reassures himself by believing that what he does he does for love of another person.

The main character wants to dedicate the result of the research he has done on the loveletters between two main 16th century´s Norwegian poets (Peter Dass and Dorothea Engelbrektsdatter) as a gift to the woman he is in love with. This conviction gives him the show more excuse to pursue an extremely interesting line of research with the best intentions in mind, at the same time as he actually steals her idea. She is an intelligent woman, a gifted researcher who does not welcome his form of love, and when he discovers that, she has already left him, by accepting a scholarship to an American Ivy League university.

Byatt´s "Possession" springs to mind, but the likeness is in the setting, not in the problem the characters face. Byatt´s characters are aware of the academic rat-race, the suspense is whether their love for poetry and academy is great enough to let them trust each other. Langeland´s main character believe in his own illusion, he is not aware that he is a cheating, lying, deceiving figure. He does not understand that love is to encourage and give the other one room to do, to excel. He uses the beloved person as an excuse to give himself room to play - and naively ascribe his motivation for what he does, as love. Langeland´s treatment of the selfishness behind such a conviction is far from banal. Meyer comes across, not as an evil, but a tragic figure. A person whose strength of self-illusion makes him so blind that the loss when it comes, is a complete surprise. show less

Jag har svårt att sätta betyg på denna bok. Först när jag började läsa kände jag mig besviken eftersom den kändes seg och handlade mycket om medievärlden, börsnoteringar, bolag ock ekonomi, inget som jag känner något intresse för. Men jo mer jag läste drogs jag in i historien och ville veta hur det skulle gå med Christians affärsprojekt. Rent språkmäsigt är den jätte bra och jag kan tänka mig att det är en pärla till bok för någon som är mer insatt i det norska show more medievärlden eller har ett intresse för affärsvärlden, för mig är det lite för svårt ämne. show less

Søking etter tilfredstillelse ved asfyxi er tema både i "Wonderboy" og "Fyrsten" - i sistnevnte bok er Christian Hall blitt voksen - Og måten han nå gjør sitt levebrød på er som spinn-doktor. Spinn, en bruk av ord som er det motsatte av hva alminnelig ærlige mennesker forventer av ordbrukere - en machiavelliansk bruk av ord, ord brukt til en bevisst forvrenging av verden med hensikt å forføre den som lytter og ved det øke sin egen makt.
Vi tilgir at medmennesker har illusjoner, show more fordi vi ser igjennom dem og justerer bildet - og fordi ingen blir lurt mer av selvbildeillusjoner en eieren. Vi håndterer det fordi vi har, avhengig av alder og modenhet, noen egne illusjoner vi bærer på, og som vi vet at andre er overbærende med, og justerer for.
Men dette er noe annet, og da er vi tilbake til asfyxi-temaet; Slik ord blir brukt i "Fyrsten" kan nok more dem som får det til, om de reduserer ordbruk fra kommunikasjon til spill. Men det er en morskap, en nytelse med dødelig bieffekt, noe Langeland er tydelig på; boken starter med et ikke tiltenkt selvmord som følger en uheldig politikers jakt på nytelse, og tydligere bilde på at spinn er en moro hvor en samtidig står i genuin fare for å strupe all tillit til nytten av ordbruk - og med det det bærekraftige ordet som skiller oss fra barbariet - skal en lete lenge etter. Spinn er med andre ord en måte å ta kvelertak på er vårt demokrati, vår humanitet, og human asfyxi er et spin-off av Christian von der Halls virksomhet, eller sagt på Langelangsk; det er von der Halls datter som holder i den nytelsessøkende politikers slips......

En annen type O2-mangel skimtes i det fjerne; Makten som søkes, søkes gjennom et frieri til forbrukeren, til økt forbruk - asfyxi er også et annet ord for CO2 økning...

Det er årets stortingsvalg som er bokens kulisser. Langeland sier med andre ord at om valget skal være vårt har vi en jobb å gjøre...

***************************

For den som tror at Langeland overdriver pengefolkets makt til å manipulere:
Jon Fredriksen eier mye av norsk oppdrettslakslaks. Den er en naturressurs på linje med oljen. Bare at den vil være her når oljen tar slutt. Han betaler knapt skatt, og han betaler ikke "fjordleie". Han rydder ikke fjordene for dritt etter bruk, og bidrar ikke til ivaretakelse av villakstammene. En stor oppdrettslaksaksjonær er fiskeriminister....

Kraften som utvinnes av vann eies nå av private aktører. Det betyr at private aktører skal ha 20% fortjeneste på toppen av alt det koster av å få kraften hjem til deg. Tror du vi får billigere kraft ved å skape oss en klasse som skummer av 20% på toppen av alt de leverer? (Dette er ikke 20% som gis tilbake til samfunnet i form av sykehus, skoler, gamlehjem, rydding av fjorder, arbeidsplasser med rom for eldre arbeidstakere, arbeidstakere som trenger tilrettelegging....den regningen går til det offentlige - som ikke er så "effektiv")

Les også Christian Borchs: "Sannhetens kår: Makt, medier og politikk i illusjonenes tid." show less

Fine historier fra Oslo. Til å kjenne igjen. God leseropplevelse!