Reverend Huuskonen's Beastly Manservant

by Arto Paasilinna

On This Page

Description

Prosten Huuskonen får helt uventet en levende bjørn i gave til 50-årsdagen. Han blir fort glad i den foreldreløse bjørnungen, og tar den med seg over alt også til gudstjenesten. Det syns ikke biskopen noe særlig om, og bedre blir det ikke når prosten må tilbringe vinteren i et bjørnehi sammen med en yngre kvinnelig bjørneforsker. Når våren kommer, har prostens frue blitt borte, og prosten legger ut på en lang og strabasiøs reise med sin bjørnevenn.

Tags

Recommendations

Member Reviews

11 reviews
Solo in Finlandia potrebbe venire in mente a una comunità di fedeli di regalare al proprio pastore, peraltro carente di fede e ricco di altri interessi, alcuni dei quali del tutto surreali, un cucciolo di orso per il compleanno, e solo in Finlandia tra uomo e orso si può creare una tale relazione da modellare ciascuno la propria vita su quella dell'altro.
Uno dei soliti, divertentissimi, libri di Paasilinna, che con la scusa di parlare di un uomo e di un orso tratta in modo irriverente di amore, di amicizia, di fede e religione, e di tante altre carabattole che ci amareggiano la vita.
Paasilinna, Arto (1995). Il miglior amico dell’orso (Rovasti Huuskosen petomainen miespalvelija). Milano: Iperborea. 2008.

Salutato con entusiasmo dalla critica (la recensione più riuscita mi è sembrata quella di Sebastiano Triulzi su Alias), a me è sembrato un romanzo un po’ esile. Nel senso che gli ingredienti non sono originali: un girovagare picaresco di un Don Chisciotte e di un Sancho Panza (che qui, però, sono un pastore protestante in crisi e un giovane orso), come occasione per ripensare all’assurdità della vita e delle sue convenzioni.

Lo humour finnico è un piacevole miscuglio di un understatement surreale e ironico e di un approccio alle funzioni corporee (sesso incluso) grasso e materialistico. Non aspettatevi un show more capolavoro, ma si legge con piacere. show less
Le pasteur Oskari Huuskonen traverse une mauvaise passe. Sa foi vacille, son mariage bat de l'aile, ses prêches hérétiques lui attirent les foudres de l'Eglise. Même la pratique du javelot ascensionnel, sport a priori inoffensif, lui cause des ennuis. Comme si cela ne suffisait pas, il va s'attacher à un ourson orphelin, prénommé Belzéb, offert par ses ouailles. Il lui construit une tanière en prévision de l'hiver, l'y rejoint en compagnie d'une charmante biologiste, s'y adonne à des plaisirs peu platoniques. Il n'en fallait pas moins pour que sa femme et son évêque le congédient... Huuskonen et Belzéb vont partir à l'aventure. Un long périple qui les mènera de la mer Blanche à Odessa, Haïfa, Malte ou Southampton, en show more quête d'un sens à leur existence. show less
Un roman très plaisant pour son côté rocambolesque et fantasque, qui nous met dans les pas de ce pasteur luthérien finnois, Huukonen, et de ses errances, tant dans sa vocation de prêtre avec sa foi qui flanche, que dans le périple qu'il entreprendra à travers l'Europe, tout d'abord vers l’est, la mer Blanche et l’île-prison de Solovki, puis vers le sud de l’Europe, la Méditerranée et sa lumière.
Pour ses 50 ans, ses paroissiens lui ont offert un charmant ourson, qu'il nomme Belzéb et qu'il accueille généreusement chez lui. sa femme lui ordonnera de choisir entre elle et l'animal et c'est bien sûr pour cette boule de poils que le coeur du pasteur penchera définitivement.
Devant ses errances et ses blasphèmes, la show more hiérarchie de l'église le démet de ses fonctions pastorales. L’homme et l’ourson vivent alors des aventures drôlatiques, font la connaissance de Sonia, une charmante éthologiste passionnée par le mysticisme, avant que d’entreprendre ensemble leur long périple.
On s'amuse, on rit parfois de bon coeur, de cette sorte de fable qui lie l'homme à l'animal et qui se rit des moeurs humaines.
Un bon moment de lecture.
show less
Hva gir man egentlig en prost i 50 års presang? Kanskje en levende bjørnunge? Akkurat dette er det prosten Huuskonen får i bursdagsgave!

Den sære prosten ble ikke akkurat hoppende glad for gaven, men det skulle etter hvert likevel oppstå svært tette bånd mellom den foreldreløse bjørnen og prosten. Bjørnen, som etter hvert vokser seg større og større, følger prosten i tykt og tynt. Mens han er liten, blir han kalt Dægern, og Faen da han ble større.

Prostinnen kan ikke fordra bjørnungen, og da mannen hennes begynner å bo sammen med bjørnen og forskeren Sonja i et vinterhi, synes hun det går alldeles for vidt. Dette vil hun ikke være med på, og hun utfordrer mannen sin til å velge mellom henne og bjørnen. I Paasilinnas show more verden burde det ikke overraske noen at prosten selvsagt velger bjørnen ...

Etter hvert synes også biskopen at det får være nok, og prosten mister sitt embete. Deretter legger prost Huuskonen og bjørnen ut på en omfattende reise, som bl.a. innbefatter Russland og Malta. Og bjørnen antar mer og mer menneskelige egenskaper etter hvert som den vokser til. Prosten blir mindre og mindre troende, mens bjørnen altså blir mer og mer religiøs ...

Denne boka begynte så utrolig bra. Stilen er helt umiskjennelig og jeg tenkte at "dette tegner godt"! Men sånn ca. halvveis flatet det hele ut og det var nesten en lidelse å komme seg gjennom boka. Borte var magien, og mest av alt fikk jeg følelsen av å ha lest dette før. Denne boka ligner litt for mye på "Harens år", med den vesentlige forskjell at her er det en bjørn som har dyrerollen, mens det i den andre var en hare. Konseptet med at mann forlater sitt konvensjonelle liv for å leve sammen med et dyr, er imidlertid nokså lik. Men der "Harens år" var herlig forfriskende og original, synes jeg "Prosten ..." bar preg av vel mye repetisjon. Jeg har enda en bok av Paasilinna liggende (Tordengudens sønn), og tror ikke at den vil få spesielt høy prioritet med det første etter denne nokså nedslående leseopplevelsen. Jeg synes for øvrig at Kyrre Haugen Bakke leste meget godt! Denne boka fortjener etter mitt skjønn terningkast tre.
show less
Jun 16, 2011Norwegian
Miguel de Cervantes choisi d'intituler ses chapitres des péripéties à venir. Ici c'est un ours étonnement humain qui fourni l'essentiel des ressorts de cette pérégrination à rebondissements, dicté par l'envie de faire apparaitre des évènements miraculeux à tout bout de champ. L'auteur aime ses personnages et leur réserve à tous une personnalité d'originaux, d'affranchis et de voyageurs. Une lecture très amusante.
Piacevolmente ironico all'inizio, poi troppo lungo e, alla fine dei conti, un po' inutile.
½

Members

Recently Added By

Lists

Books Read in 2019
4,052 works; 110 members
NOVELAS Y RELATOS DE HUMOR
60 works; 1 member

Author Information

Picture of author.
76+ Works 7,775 Members
Arto Paasilinna was born on April 20, 1942 in the Alakylä part of the municipality of Kittilä, in Lapland, Finland. Arto Paasilinna studied at the General and Elementary School Line at the Lapland Folk Academy. He initially worked as a journalist at Nuoren Voiman Liitto, Nuori Voima-lehti and various newspapers as writer and editor. At the show more weekly magazine Apu, he was an editor from 1968 - 1970 and later a columnist from 1975 - 1988. In 1975 he wrote The Year of the Hare in response to his feeling that journalism was becoming superficial and meaningless. The book was an immediate success and from 1975 on Paasilinna became an independent writer. He still writes journalism articles and has been a columnist on Finnish radio. In 2002, for Paasilinna's 60th anniversary, journalist Eino Leino published a biography of Paasilinna called Lentojätkä. Arto Paasilinnan elämä" ("The Flight Dude"). The same year Paasilinna published his own autobiography called Yhdeksän unelmaa ("Nine Night's Dream"). As of 2009, Paasilinna has published about 12 non-fiction books and 35 novels, with almost one novel each year from 1972 to 2009. Paasilinna's books reflect quite common Finnish life, usually from a middle-aged male perspective, and in rural Finland. His title Year of the Hare made the New York Times Best Seller list for 2011. (Bowker Author Biography) show less

Some Editions

Frostell, Camilla (Translator)
Pirschel, Regine (Translator)
Rainò, Nicola (Translator)

Series

Belongs to Publisher Series

Common Knowledge

Canonical title
Reverend Huuskonen's Beastly Manservant
Original title
Rovasti Huuskosen petomainen miespalvelija
Original publication date
1995
People/Characters*
Pfarrer Oskari Huuskonen, Bär Sapperlot später Beelzebub, Biologin Sonja Sammalisto
Quotations*
Pfarrer Oskari Huuskonen ist sauer.Sein Gottesdienst wird durch einen Stromausfall unterbrochen.Schuld daran ist der tragische Tod der Dorfköchin Astrid Sahari. sie war in Panik vor einer wild gewordenen Bärenmutter auf ein... (show all)en Strommast geflüchtet und dort zusammen mit dem grimmigen Tier verglüht.Die zwei aufgeweckten Bären-Jungen, die die Bärin hinterlässt, stellen die Dorfgemeinde vor ein Problem. Doch bald ist für eines ein Platz im Tierpark gefunden - und das andere schenkt man kurzerhand Pfarrer Huuskonen zum runden Geburtstag...
Original language
Finnish
*Some information comes from Common Knowledge in other languages. Click "Edit" for more information.

Classifications

Genres
Fiction and Literature, General Fiction
DDC/MDS
894.54133Literature & rhetoricLiteratures of other languagesLiteratures of Altaic, Uralic, Hyperborean, Dravidian languages; literatures of miscellaneous languages of south AsiaFinno-Ugric languagesFinnic languagesFinnishFinnish fiction1900–2000
BISAC

Statistics

Members
315
Popularity
101,466
Reviews
11
Rating
½ (3.38)
Languages
10 — Chinese, Czech, English, Finnish, French, German, Italian, Norwegian (Bokmål), Spanish, Swedish
Media
Paper, Ebook
ISBNs
23
ASINs
5