Jules and Jim [1962 film]
by François Truffaut (Director, Screenwriter), Jean Gruault (Screenwriter)
On This Page
Description
Before World War I in Paris, a girl alternates between a French student, Jim, and a German student, Jules. After the war, they meet again and form a constantly shifting triangle.Tags
Recommendations
Member Reviews
Hailed as one of the finest films ever made, Jules and Jim charts, over twenty-five years, the relationship between two friends and the object of their mutual obsession. The legendary François Truffaut directs, and Jeanne Moreau stars as the alluring and willful Catherine, whose enigmatic smile and passionate nature lure Jules (Oskar Werner) and Jim (Henri Serre) into one of cinema’s most captivating romantic triangles. An exuberant and poignant meditation on freedom, loyalty, and the fortitude of love, Jules and Jim was a worldwide smash in 1962 and remains every bit as audacious and entrancing today.
(source: The Criterion Collection)
(source: The Criterion Collection)
Klassiker
Jules og Jim er bestevenner i ordets egentlige forstand. De deler nemlig ALT med hverandre! Dikt de har skrevet, sine innerste tanker, den siste sigaretten …. Men at de også skulle komme til å dele sin store kjærlighet, hadde de vel neppe trodd.
Begge faller nemlig for den livsbejaende, vakre Catherine. Hun er som et friskt pust i livet deres, og dersom ikke omstendighetene hadde splittet dem i noen år, ville dette trekantkløveret antakelig ha fortsatt å henge sammen i det uendelige. Men så kommer første verdenskrig, og Jim og Jules havner på hver sin side av krigen; Jim på den franske siden og Jules på den tyske. Nokså tilfeldig blir det Jim som gifter seg med Catherine.
Catherine er imidlertid ingen enkel kvinne å leve show more sammen med. Hvis hun ikke til enhver tid føler seg dyrket og intenst elsket, stikker hun av for å finne dette andre steder. Selv ikke det forhold at hun og Jules har fått en nydelig datter, forhindrer at hun stikker av med andre elskere i perioder. Jules har for lengst avfunnet seg med dette, samtidig som han intenst håper at Catherine ikke skal forlate ham. Han lager derfor ikke noe nummer av at kona stikker av med andre og er utro etter noter.
Da Jim noen år senere dukker opp i livet deres, forrykkes den skjøre balansen mellom ektefellene atter en gang. Spørsmålet denne gangen er om Catherine lar det bli med en flørt med Jim, eller om hun ønsker noe mer …
Denne franske svart-hvitt-filmen ble innspilt i 1962. Temaet i filmen er egentlig lite originalt, men var det kanskje den gangen filmen ble innspilt? Så hva er det som likevel gjør at filmen opplevdes veldig spesiell? Kanskje var det aller mest den intenst sterke utstrålingen til skuespillerinnen Jeanne Moreau som bar hele filmen? Hun er så til de grader seg selv nok, og plukker fritt av høydepunktene som livet byr henne – selv om det koster ektemannen hennes den lykke han hadde drømt om å få oppleve nettopp med henne … I stedet må han nøye seg med smuler av lykke etter som årene går. For Catherine fascinerer og fascineres av den ene mannen etter den andre, uimotståelig som hun oppleves for alle som kommer i hennes vei. Men blir forholdene for ”satt”, ja da kunne de være sikre på at det bare var spørsmål om tid før hun igjen bare stakk … evig og alltid på jakt etter det hun trodde var kjærligheten. Noe av det jeg opplevde som mest sjarmerende med filmen, var fortellerstemmen i bakgrunnen.
Jeg synes filmen fortjener terningkast fire. Tiden har gått litt fra dette dramaet, men filmen er absolutt severdig!
Filmen er omtalt i ”1001 filmer du må se før du dør”. show less
Begge faller nemlig for den livsbejaende, vakre Catherine. Hun er som et friskt pust i livet deres, og dersom ikke omstendighetene hadde splittet dem i noen år, ville dette trekantkløveret antakelig ha fortsatt å henge sammen i det uendelige. Men så kommer første verdenskrig, og Jim og Jules havner på hver sin side av krigen; Jim på den franske siden og Jules på den tyske. Nokså tilfeldig blir det Jim som gifter seg med Catherine.
Catherine er imidlertid ingen enkel kvinne å leve show more sammen med. Hvis hun ikke til enhver tid føler seg dyrket og intenst elsket, stikker hun av for å finne dette andre steder. Selv ikke det forhold at hun og Jules har fått en nydelig datter, forhindrer at hun stikker av med andre elskere i perioder. Jules har for lengst avfunnet seg med dette, samtidig som han intenst håper at Catherine ikke skal forlate ham. Han lager derfor ikke noe nummer av at kona stikker av med andre og er utro etter noter.
Da Jim noen år senere dukker opp i livet deres, forrykkes den skjøre balansen mellom ektefellene atter en gang. Spørsmålet denne gangen er om Catherine lar det bli med en flørt med Jim, eller om hun ønsker noe mer …
Denne franske svart-hvitt-filmen ble innspilt i 1962. Temaet i filmen er egentlig lite originalt, men var det kanskje den gangen filmen ble innspilt? Så hva er det som likevel gjør at filmen opplevdes veldig spesiell? Kanskje var det aller mest den intenst sterke utstrålingen til skuespillerinnen Jeanne Moreau som bar hele filmen? Hun er så til de grader seg selv nok, og plukker fritt av høydepunktene som livet byr henne – selv om det koster ektemannen hennes den lykke han hadde drømt om å få oppleve nettopp med henne … I stedet må han nøye seg med smuler av lykke etter som årene går. For Catherine fascinerer og fascineres av den ene mannen etter den andre, uimotståelig som hun oppleves for alle som kommer i hennes vei. Men blir forholdene for ”satt”, ja da kunne de være sikre på at det bare var spørsmål om tid før hun igjen bare stakk … evig og alltid på jakt etter det hun trodde var kjærligheten. Noe av det jeg opplevde som mest sjarmerende med filmen, var fortellerstemmen i bakgrunnen.
Jeg synes filmen fortjener terningkast fire. Tiden har gått litt fra dette dramaet, men filmen er absolutt severdig!
Filmen er omtalt i ”1001 filmer du må se før du dør”. show less
Jul 19, 2010Norwegian
Parigi, attorno al 1912. Il tedesco Jules e il francese Jim sono diventati amici inseparabili uniti dalla passione per la letteratura e le lingue e per le donne (che Jim presenta all'inesperto amico). Un giorno vengono colpiti dall'immagine della testa di una statua dal sorriso enigmatico. Incontreranno Catherine, che le somiglia molto. Jules ne è attratto e avverte Jim che non vuole condividerla con lui. L'amico si ritrae ma, dopo il conflitto che li impegna su fronti opposti, i due si ritrovano. Ora la coppia vive in campagna ed è nata una bambina, Sabine. Ma Catherine non ama più Jules e a questo punto Jim può ammettere anche con se stesso l'attrazione che ha sempre provato per lei. Jules è pronto ad accettare la situazione.
May 3, 2018Italian
In Paris, before WWI, two friends, Jules (Austrian) and Jim (French) fall in love with the same woman, Catherine. But Catherine loves and marries Jules. After the war, when they meet again in Germany, Catherine starts to love Jim... This is the story of three people in love, a love which does not affect their friendship, and about how their relationship evolves with the years.
Sep 22, 2016French
Alfred Hitchcock on François Truffaut's 'Jules et Jim' (1962):
"I saw 'Jules et Jim' (1962). Now I said “Truffaut, why did I feel that the film could have ended and then it restarted, and so forth.” He said “Well, I was following a novel.” I said “Truffaut, I don’t think you should do that, you know, why should you follow a novel?”
He replied
¨A lot of the things I liked in it very much, but I did feel that it lacked the shape. Construction to me, it’s like music. You start with your allegro, your andante, and you build up. Don’t forget even a symphony breaks itself into movements, but a motion picture doesn’t. The nearest form to it is the short story. You’ve got to take it in at one sitting. A play you break into show more three acts. A book you pick up and put down again. A short story, you read through from beginning to end. That’s why the motion picture is the nearest in its shape to the short story." show less
"I saw 'Jules et Jim' (1962). Now I said “Truffaut, why did I feel that the film could have ended and then it restarted, and so forth.” He said “Well, I was following a novel.” I said “Truffaut, I don’t think you should do that, you know, why should you follow a novel?”
He replied
¨A lot of the things I liked in it very much, but I did feel that it lacked the shape. Construction to me, it’s like music. You start with your allegro, your andante, and you build up. Don’t forget even a symphony breaks itself into movements, but a motion picture doesn’t. The nearest form to it is the short story. You’ve got to take it in at one sitting. A play you break into show more three acts. A book you pick up and put down again. A short story, you read through from beginning to end. That’s why the motion picture is the nearest in its shape to the short story." show less
Dec 21, 2024Portuguese (Brazil)
Jules ja Jim ( ransk. Jules et Jim, Suomessa myös nimellä Jules ja Jim – rakkauden hymy ) on François Truffaut’n ohjaama ranskalainen draamaelokuva vuodelta 1962. Se perustuu Henri-Pierre Rochén samannimiseen romaaniin.
Jules ja Jim oli Truffaut’n kolmas elokuva ja sitä pidetään yhtenä hänen parhaista ja rakastetuimmista elokuvistaan. Se oli myös ranskalaisen elokuvan uuden aallon merkittävimpiä elokuvia
Rochén omaelämäkerralliseen esikoisromaaniin perustuvassa elokuvassa eletään ensimmäistä maailmansotaa edeltäviä ja sen jälkeisiä vuosia (1912–1932). Kaksi nuori miestä, saksanjuutalainen Jules (Oskar Werner) ja ranskalainen Jim (Henri Serre) tapaavat Pariisissa vuonna 1912, ystävystyvät kauniin ja show more vapaamielisen Catherinen (Jeanne Moreau) kanssa ja rakastuvat häneen molemmat. Jules avioituu Catherinen kanssa, mutta sodan jälkeen heidän liittonsa kariutuu ja Jim tulee uudestaan kuvioihin, traagisin seurauksin...(Wiki: https://fi.wikipedia.org/wiki/Jules_ja_Jim) show less
Jules ja Jim oli Truffaut’n kolmas elokuva ja sitä pidetään yhtenä hänen parhaista ja rakastetuimmista elokuvistaan. Se oli myös ranskalaisen elokuvan uuden aallon merkittävimpiä elokuvia
Rochén omaelämäkerralliseen esikoisromaaniin perustuvassa elokuvassa eletään ensimmäistä maailmansotaa edeltäviä ja sen jälkeisiä vuosia (1912–1932). Kaksi nuori miestä, saksanjuutalainen Jules (Oskar Werner) ja ranskalainen Jim (Henri Serre) tapaavat Pariisissa vuonna 1912, ystävystyvät kauniin ja show more vapaamielisen Catherinen (Jeanne Moreau) kanssa ja rakastuvat häneen molemmat. Jules avioituu Catherinen kanssa, mutta sodan jälkeen heidän liittonsa kariutuu ja Jim tulee uudestaan kuvioihin, traagisin seurauksin...(Wiki: https://fi.wikipedia.org/wiki/Jules_ja_Jim) show less
Jul 16, 2017 (Edited)Finnish
Members
- Recently Added By
Published Reviews
ThingScore 100
Elliptical, full of wit and radiance, this is the best movie ever made about what most of us think of as the Scott Fitzgerald period (though the film begins much earlier); Truffaut doesn’t linger—nothing is held too long, nothing is overstated, or even stated. He explores the medium and plays with it. He overlaps scenes; uses fast cutting, in the manner of Breathless, and leaping show more continuity, in the manner of Zero for Conduct; changes the size and shape of the images, as Griffith did; pauses for Jeanne Moreau to sing a song (Boris Bassiak’s “Le Tourbillon”). Throughout, Georges Delerue’s music is part of the atmosphere; it’s so evocative that if you listen to it on the phonograph, it brings back the emotions and images—such as Jim and Catherine’s daughter rolling on a hill. show less
added by SnootyBaronet
Author Information

Francois Truffaut was one of the principal figures in the French New Wave movement of the 1950s and early 1960s. As a young critic for the avant-garde film magazine Les Cahiers du Cinema, he formulated the politique des auteurs---the idea that directors with a personal vision are the true authors of films, rather than conventional screenwriters or show more script-bound directors. An admirer of American films, Truffaut was much influenced by Alfred Hitchcock (see Vol. 1). In several of his own films, Truffaut, who had an unhappy childhood and youth, portrayed a fictionalized version of himself, a character called Antoine Doinel, to create personal cinema. The first of these films, which was also his first feature film, was The Four Hundred Blows (1959). It is still one of the most popular of his works. Other notable Truffaut films are Shoot the Piano Player (1960), the lyrical menage a trois Jules and Jim (1961), the Academy Award-winning Day for Night (1973), The Last Metro (1980), and The Woman Next Door (1981). (Bowker Author Biography) show less
All Editions
Some Editions
Series
Belongs to Publisher Series
Criterion Laserdiscs (165)
The Criterion Collection (281)
Work Relationships
Is contained in
Is an adaptation of
Common Knowledge
- Canonical title
- Jules and Jim [1962 film]
- Original title
- Jules et Jim
- Original publication date
- 1962-01-23
- People/Characters
- Catherine; Jules; Jim
- Important places
- Paris, France; France; Black Forest, Baden-Württemberg, Germany; Baden-Württemberg, Germany; Germany
- Important events
- World War I; 1910s; 1920s; 1930s
- Related movies
- Jules and Jim (1962 | IMDb)
- Original language
- French; German
- Disambiguation notice
- This is the movie.
Classifications
Statistics
- Members
- 173
- Popularity
- 189,809
- Reviews
- 8
- Rating
- (4.25)
- Languages
- Dutch, English, French, German
- ISBNs
- 10
- UPCs
- 6
- ASINs
- 23




























































