Espen Sandberg

Easily the weakest film in the franchise (which in my opinion has one truly great film, the first, two very solidly good ones, 3 and 4, and, in 2, one more along the lines of this fifth one, i.e. decent-but-forgettable), but considering that it gets a surprising amount of things right. Spoilers follow.
The mythology is filled out cleverly (the compass finally gets (some degree of) backstory and this drives the new story), it makes excellent use of virtually all the preceeding entries, and the show more two new protagonists are just the right mixture of originally drawn yet nostalgically reminiscent of the dynamics of Will and Elizabeth. The humour works well, and the arc of the franchise's best character (Barbossa, obviously) is furthered and even ended effectively and emotionally.
What does not work, unfortunately, is Jack Sparrow, and on this one flaw, the whole movie repeatedly stumbles. The decision to make him a broken-down drunkard to give him an arc to move from is good, but we never see him actually move from it. He remains a mostly useless spectator to the adventures of others throughout the film, only having a semblance of an arc in the sense of ending up in a final scene where he's clearly found some direction in life again. Completely gone is the "mad as a fox" genious that made him so memorable in the first four films -- in this one, he survives repeatedly on pure luck, but never the kind of luck that makes you scratch your head and go "did he PLAN that?!" the way it always was before. The character, which for all their flaws was always the most compelling source of entertainment in the first four films, is here reduced to a gimmick. Which would have worked well for his arc had the final act of the film showed him return to his former self, but it did not. The only glimpse of Sparrow's old genious is in the flashback to his youth, but we never see it in the present day version.
To a lesser extent, this complaint also extends to Barbossa. He does get an arc, as mentioned, and a good one, but his final scene aside, he never truly gets to shine on the way through it. He never does anything particularly clever, particularly memorable, particularly creepy or particularly emotional (not through the fault of Rush, who is every bit as brilliant as ever in the part). I totally understand it's hard to come up with a wonderful or cool character moment for everyone, but these two frenemies at the core of the film both desperately needed one (meaning aside from Barbossa's death, which worked well for me).
Ah, well. It is still a good romp that looks gorgeous, is using the same amazing themes in the score, is frequently funny and rather exciting. Hopefully, the franchise will continue (and pay off the creepily awesome post-credits stinger when it does), because as low points go, this really wasn't all that low at all. show less

Overall a pretty fun film. Not quite as good as its predecessors, but I was entertained by it nonetheless, so what the hey. I would say that it was lucky for the girl that no one stole the jewels from the book that belonged to her all these years she lived in the orphanage.

Although I did watch this, sadly I was bored most of the time. Too many chases, a chaotic plot and characters who are no longer interesting.

Tidligere i høst har jeg både lest Thor Heyerdahls bok "Kon-Tiki-ekspedisjonen" og sett den originale dokumentaren "Kon-Tiki" med Thor Heyerdahl som regissør. Alt som forberedelse til denne nye filmen om den berømte ekspedisjonen - en film som har møtt en del kritikk bl.a. fordi man har endret karakteren til en av mennene som var med på ekspedisjonen (Herman Watzinger) - for liksom å "sprite opp spenningen". DVD´en hadde release den 10. desember i år.

I filmens innledende scener show more møter vi Thor Heyerdahl og kona Liv mens de befinner seg i Polynesia. Dette for å gi oss seere innblikk i hva det var som inspirerte Heyerdahl til å foreta den strabasiøse ferden med balsa-flåten Kon-Tiki fra Peru til Polynesia nesten et tiår senere - alt for å bevise at beboerne i dette øyriket opprinnelig kom fra Latin-Amerika og ikke fra Asia, slik vitenskapsmennene frem til da hadde hevdet.

Senere er Thor Heyerdahl i New York hvor han forsøker å få gehør for sine teorier om at polyneserne kom fra Latin-Amerika. Over alt møtes han med latter og mild hoderisting. Dette snarere styrker enn svekker hans pågangsmot, og han er fast bestemt på å gjennomføre en ekspedisjon på en balsaflåte - selv om det skal komme til å koste ham ekteskapet. Han mangler bare to ting: et brukbart mannskap og økonomisk støtte. I New York møter han nordmannen Herman Watzinger, som egentlig er ingeniør, men som for tiden jobber som kjøleskapselger. Sammen reiser de til Peru, og etter nederlag på nederlag lykkes det omsider Heyerdahl å smigre en høytstående peruansk leder til å finansiere ekspedisjonen. I mellomtiden har det tilkommet flere som ønsker å være med på turen.

I siste halvdel av filmen følger vi flåten Kon-Tiki og dets mannskap på seks gjennom Stillehavet. Underveis møter de på en rekke utfordringer - vindstille, uvær, hai, hval og alskens fiskearter, en mann-over-bord-situasjon og en tid på avveie mot de farlige revene utenfor Galapagos-øyene før de gjenfinner kursen mot Polynesia igjen - bare for å nevne noe.

Skuespillerprestasjonene er det intet å si på, og utfordringene underveis er også gjenskapt på en filmteknisk utmerket måte. Jeg ble imidlertid sittende og irritere meg over at Herman Watzinger fremstilles som en feig og redd mann der ute i Stillehavet, all den tid dette ikke er basert på historiske, sanne kilder. For meg fremsto dette som totalt unødvendig for en historie som er mer enn sterk nok i seg selv. Og jeg skjønner faktisk svært godt at slektningene til Watzinger, som sikkert har vokst opp med at han var en av heltene i deres familie, får ettermælet redusert til dette, "bare for" å gjøre filmen litt mer spennende (og Hollywood-aktig?). Dette trekker faktisk ned helhetsinntrykket synes jeg. Her terningkast fire og en halv. Noe av grunnen til at den uansett ikke ville nådd til topps etter min oppfatning, er at man her forsøker å rekke over alt for mye i løpet av en to timers film. Dermed blir det noe heseblesende over en historie, som hadde fortjent mer fokus på detaljene underveis. Jeg reagerer dessuten på at mange nokså sentrale hendelser fra den virkelige Kon-Tiki-ekspedisjonen er utelatt og er erstattet med andre scener som ikke har noe med Heyerdahls historie å gjøre. Jeg antar nemlig at poenget med filmen har vært å fortelle historien om Thor Heyerdahl og Kon-Tiki-ekspedisjonen, og ikke bare lage en hvilken som helst film ...

Innspilt: 2012
Originaltittel: Kon-Tiki
Nasjonalitet: Norge
Genre: Drama
Skuespillere: Pål Sverre Valheim Hagen (Thor Heyerdahl), Anders Baasmo Christiansen (Herman Watzinger), Odd-Magnus Williamson (Erik Hesselberg), Gustaf Skarsgård (Bengt Danielsson), Jakob Oftebro (Torstein Raaby), Tobias Santelmann (Knut Haugland), Agnes Kittelsen (Liv Heyerdahl)
Spilletid: 113 min. show less