Bergljot Hobæk Haff (1925–2016)

Reads like a family chronicle while at the same time mirroring the violence and alienation of the twentieth century. To some extent it deals with the concept of collective guilt and is totally joyless. Beautifully written.

This is a very good book by a Norwegian writer.

Idunn er innlagt på psykiatrisk avdeling. Hun tenker tilbake på et omflakkende og uvanlig liv. Spesielt barndommen og forholdet til faren, som Idunn var veldig knyttet til, står sentralt. Faren var en litt livsfjern prest med sympatier for Quisling. Han gjør noen valg som bringer skam over famlien og preger Idunn resten av livet.

En anden vinkel på Dyvekes og Christian d. 2's kærlighedsforhold. Uhyggelig og spændende.