

Click on a thumbnail to go to Google Books.
Loading... Philosophical Investigations (1953)by Ludwig Wittgenstein
![]() No current Talk conversations about this book. What relationship do our words have to our thoughts? To the world around us? How can we tell what a word means? Wittgenstein sees them as having meaning based on their use in our 'language-games,' and that we invent problems by misunderstand how we use the words we do. NA I'll be honest, I just don't understand what the author wants to convince me of, if anything. : the English text of the third edition
Ludwig Wittgensteins Filosofiske undersøkelser er et av de mest banebrytende filosofiske verk fra det tjuende århundre. Hans bidrag til den analytiske og lingvistiske filosofien er uten sidestykke. Man tar neppe munnen for full ved å påstå at nærmest all moderne filosofi forholder seg til Wittgensteins arbeider - selv om ikke alle er seg påvirkningen like bevisst. Denne litterær-filosofiske perlen vil garantert få leseren til å se på språkets sammenheng med nye øyne. "Filosofiens resultater består i avsløringen av et og annet eksempel på regulær nonsens og av de kulene som forstanden har skaffet seg ved å renne hodet mot språkets grense. På kulene kan vi avlese avsløringens verdi." Fra Filosofiske undersøkelser Filosofiske undersøkelser ble utgitt posthumt i 1953, og består hovedsakelig av tekster Wittgenstein skrev i perioden 1936-49. Tekstene representerer et radikalt brudd med hans tidlige verk, Tractatus Logico-Philosophicus, både på stil- og innholdsplanet. Mens han i Tractatus var ute etter å bevise, er han nå opptatt av å beskrive. Gjennom en rekke løsrevne tekstbrokker bruker Wittgenstein metaforer og analogier i sitt forsøk på å vise hvordan språket virker i praksis. Disse undersøkelsene gir den filosofiske teksten et særegent, underlig og fremfor alt litterært preg. Derfor skiller verket seg også ut fra mer typiske filosofiske verker, som ofte rommer mye dogmatisme mellom permene. Filosofi, hevder Wittgenstein, er ikke annet enn et forsøk på å løse problemer som oppstår som et resultat av ordenes uklare mening. Nøkkelen til å løse disse problemene ligger i språkanalysen, og i en riktig bruk av språket. Wittgenstein lanserer begrepene "språkspill" og "regelfølging" for å beskrive noen av de tankemønstrene han forfekter i Filosofiske undersøkelser. "Et ords mening er dets anvendelse i språkspillet", er en setning som konkretiserer Wittgensteins filosofi. Ludwig Josef Johann Wittgenstein (1889-1951) var en karismatisk og gåtefull person, og han er like myteomspunnet i dag som han var da han levde. Han ble født inn i en stor og holden familie i Wien som den yngste av åtte søsken, og fikk en kulturelt stimulerende oppvekst. Wittgenstein studerte først mekanikk i Berlin, noe som førte til en interesse for matematikk, og siden filosofi. Matematikeren og filosofen Gottlob Frege anbefalte den unge Wittgenstein å studere i Cambridge, hvor Bertrand Russell foreleste. Etter hvert konsentrerte han seg om logikk, og i 1922 ble det første av hans to hovedverk publisert med hjelp fra Russell; nemlig Tractatus. Etter utgivelsen bestemte Wittgenstein seg for ikke å beskjeftige seg mer med filosofi. Han reiste tilbake til Østerrike, hvor han ble lærer i grunnskolen. I 1929 dro han imidlertid tilbake til Cambridge for å forelese ved Trinity College, og for å gjenoppta sitt virke som filosof. Der var han professor i filosofi fra 1939 til 1947, da han trakk seg fra stillingen for å konsentrere seg om å skrive. Innen 1949 hadde han skrevet det som senere ble til Filosofiske undersøkelser, hans andre hovedverk. De siste to årene av sitt liv tilbrakte han i henholdsvis Wien, Oxford og Cambridge, hvor han fortsatte å skrive inntil han døde av prostatakreft i 1951. Belongs to Publisher SeriesBibliothek Suhrkamp (3010) Filozofické odkazy (Pravda). Rad B: Súčasná nemarxistická filozofia (1979, 2151. publikácia) Paperbacks [Einaudi] (148) — 4 more Is contained inHas as a reference guide/companionHas as a study
Incorporating significant editorial changes from earlier editions,the fourth edition of Ludwig Wittgenstein's PhilosophicalInvestigations is the definitive en face German-Englishversion of the most important work of 20th-century philosophy The extensively revised English translation incorporates manyhundreds of changes to Anscombe?s original translation Footnoted remarks in the earlier editions have now beenrelocated in the text What was previously referred to as ?Part 2? is nowrepublished as Philosophy of Psychology ? A Fragment,and all the remarks in it are numbered for ease of reference New detailed editorial endnotes explain decisions oftranslators and identify references and allusions in Wittgenstein'soriginal text Now features new essays on the history of the PhilosophicalInvestigations, and the problems of translatingWittgenstein?s text No library descriptions found. |
Popular covers
![]() GenresMelvil Decimal System (DDC)192Philosophy and Psychology Modern western philosophy British philosophersLC ClassificationRatingAverage:![]()
Is this you?Become a LibraryThing Author. |
What is the process of trying to understand what it means to know something? Is there any conflict within a language game? There may be infinite variations in our everyday experiences; if so, how can we reach a resolution or should we seek that as a useful goal?
We should consider the use of comparison and noticing similarities. Sometimes that may bring insight. However the text often provides an invitation to enter into a dialog about the meaning of life and how one might understand the proper end of one's life. (language and dialog)
I am reminded of “the search” --- “What is the nature of the search . . . The search is what anyone would undertake if he were not sunk in the everydayness of his own life.” - Walker Percy
That is we are not looking for philosophical statements but the reality of what is here in everyday language. One wonders if this is a method for escaping the “everydayness” of life and the seeming incongruity of such a process? (117) One key for escaping the everydayness of life is recognizing the situation of a “fish out of water” and thinking in a way that you may become just that.
Our imagination may be a tool that allows recognition of just such a situation. (129) I personally am intrigued by the effect on my imagination of listening to music – different effects result from different types of music (Liszt or Ligeti). Whatever the means you may choose it is important to realize that language can do many things if we only look at the way we use words. We should aim to see clearly if possible. (Observation) (