The Christmas Oratorio

Well, the Nordic reputation for gloom and depression and sadness and cheerlessness is safe again, thank goodness. I thought a book with Christmas in the title, especially a piece of Christmas music that's renowned for being, if not jolly, then upbeat could make the reader smile! No, no, not part of the character of Tunstrom's novel, no smiling, no no, none of that!

Death. Lots of that, and only some of it physical. The psychic deaths of everyone in this book take place in locales that are lovely to look at and lushly described, as if to counterpoint the misery and sadness the humans in these places carry around with them.

I still think it would be delightful to visit Sweden, and one day before I die I WILL see New Zealand in the flesh so show more to speak, despite the author's best efforts to make me perceive these places as sinks of hopelessness and the futility of human happiness.

Since the work is a translation, I have no idea if the writing is good or not, so I make no comment thereon. But this is one gloomfest of a novel, and I will never, ever pick it up again. Should anyone offer me another novel by Tunstrom, I will politely decline the opportunity to make myself wretchedly depressed by reading it, tear-dampened kleenex crumpled in one clenched fist and suicidally large dose of pills in the other, searching desperately for a glimmering of a reason not to end this wasted, purposeless thing I've not-so-laughingly called my life.

So, on balance, not really recommended. show less

Juloratoriet! Vad ska jag säga om denna stora roman? Göran Tunströms vackra berättelse som sträcker sig över tre generationer av längtan och drömmar. Den här boken är ett mästerverk, varje ord är vägt på guldvåg. Du som inte redan läst boken kan jag bara gratulera! Jag har läst den många gånger och försökte skriva min c-uppsats i Litteraturvetenskap om Göran Tunströms berättande utifrån just denna bok. Jag jobbade med den när jag var föräldraledig med min dotter Alice. Varje lördag satt jag i läsesalen på institutionen och strök under och gjorde anteckningar i det slitna pocketexet. Inte sällan rann tårarna. Berättelsen är så djupt mänsklig, vacker och så satans bottenlöst sorglig att det är show more svårt att värja sig. Men den är också hoppfull och varm. Uppsatsen har inte blivit färdig... vem vet, en dag kanske jag skärper mig och skriver klart. show less

rating 2.5
I didn't enjoy this book at all. Rather grim and bleak and filled with lots of death, mental illness and strange relationships (e.g., bizarre relationships between a teenager and older women). The book follows the story of three generations of a Swedish family. It starts with the rather horrible accidental death of the mother of the family. The book focuses on psychological and emotional impact her death has on various family members as they cope with their grief. Although there are some moments of redemption, the book is largely one depressing event after another.

Den svenske forfatter Göran Tunström vandt Nordisk Råds Litteraturpris for dette mesterværk om Sidner, der efterlades med sin far og sin sorg over moderens død. Vi følger Sidner og faderen og senere Sidners søn, Victor, sammen med mange andre mere eller mindre forunderlige mennesker i en lille svenske by og senere ud i den store verden. Johann Sebastian Bachs Juleoratorium, komponeret over Juleevangeliet, åbner og lukker romanen og gennemstrømmer hele fortællingen. Juleoratoriet er et mesterværk, åndeløs spændende og blændende fortalt af en stor forfatter, der mestrer sproget. Bogen blev filmatiseret med store, svenske skuespillere i 1996 , se fx. www.imdb.com/title/tt0116725/

Dejlig roman, der tåler flere genlæsninger

I "Juleoratoriet" møter vi tre generasjoner med menn; først Aron, deretter sønnen Sidner og til sist Sidners sønn Victor. I 1920/1930-årenes Sunne i Värmland har Aron nettopp mistet sin kone Solveig, som sammen med det lokale koret nesten var klar til å fremføre Bachs "Juleoratoriet" i kirken. Det forhold at Solveig, korets mest begavede sanger, er død, gjør at hele det ambisiøse prosjektet skrinlegges.

Aron holder på å gå fra forstanden pga. savnet av sin kone. Sønnen Sidner lider sterkt under dette, mens datteren Eva-Liisa på sin side forsøker å bringe mer glede inn i den skadeskutte familien. Men det forhold at noe av det første Aron gjør er å selge gården, barndomshjemmet, det forrykker balansen i Eva-Liisas liv show more en periode. Sidner er en følsom gutt som aldri helt får innpass blant guttene på skolen. Hans hang til å sentrere absolutt alle sine skolestiler rundt Johan Sebastian Bachs liv og levned, får det til slutt til å sprekke for en av lærerne hans. Hjerteskjærende nok gjør dette at Sidner aldri mer vil skrive stiler på skolen.

Tilfeldighetene vil ha det til at Aron kommer i kontakt med en ensom kvinne på New Zealand. Tessa bor sammen med sin fordrukne bror, som utøver en altoppslukende kontroll over henne. I smug brevveksler hun med Aron gjennom flere år, og bygger ikke bare alle sine drømmer og håp rundt ham, men faktisk hele sitt liv. Da barna er store og klarer seg selv, reiser Aron av gårde til New Zealand for å treffe Tessa. Det er en lang og strabasiøs reise, og underveis rammes han av tungsinn. I stedet for å nå frem til Tessa, tar han sitt eget liv. Dette tar nesten fullstendig knekken på Tessa, som ender på asyl i en del år. Det skal imidlertid vise seg at livet har mer å by henne, ikke minst da Sidner etter andre verdenskrig reiser for å oppsøke henne ... Han har i mellomtiden fått sønnen Victor, og forholdene rundt sønnens tilblivelse er nesten som en roman i seg selv.

Dette er en bok full av overraskelser, mange fortellerstemmer (noe som tidvis var litt forvirrende) og de mest fantastiske historier. Mest av alt nokså triste historier, men innimellom også en og annen morsom og tragikomisk historie. Et av bokas komiske høydepunkter er utvilsomt da Sidner skal hjelpe Selma Lagerlöf med å gjennomgå boksamlingen og sprette opp bøker hun aldri har lest, men ønsker at andre skal tro at hun har lest. Også da den stakkars mannen Torin sitter i rettssalen og er tiltalt for å ha bortført sin egen sønn, og hele historien om hvem som egentlig var faren til barnet kom for en dag. Du godeste, for noen skjebner! Til slutt skal det bli Sidners sønn Victor som gjennom å gjøre musikken til sitt levebrød, kommer til å virkeliggjøre Solveigs drøm ...

Historiene om Aron, Tessa, Splendid, Fanny, Sidner og Victor er flettet inn i hverandre i denne boka. Som tidligere nevnt hadde jeg av og til problemer med å skjønne hvilken stemme som snakket til en hver tid, men i det store og hele var det ikke et veldig stort problem. Jeg ble glad i menneskene i boka, og historiene rørte virkelig ved meg. Jeg leste denne boka for noen år siden, og jeg tenker at denne gangen heller ikke er den siste. For dette er en bok man kan lese flere ganger og stadig oppdage nye sider. Boka er godt skrevet. Når jeg likevel ender med å gi "bare" terningkast fem, er det fordi jeg i perioder hadde litt vanskelig for å finne tråden, og dette forstyrret flyten i lesingen. Noe av det sterkeste med hele boka er beskrivelsen av sorg, drømmer som aldri blir oppfylt og savnet etter kjærlighet som kun deles ut i sparsommelige smuler til bokas hovedpersoner, og som etterlater dem nærmest som åpne sår. Det var sterkt! show less

Det er veldig lite om jul i Göran Tunströms Juleoratoriet, og overraskende lite om musikk. I stedet er det en slektsroman over tre generasjoner, befolket med mer eller mindre troverdige karakterer fra Sverige og New Zealand. Til tider, faktisk i stor grad, er historien lesverdig, enkelte deler, som ulykkelige Arons to kjærlighetsforhold, er verdt hele boken, mens andre deler, som vennskapet mellom Sidner og Splendid, blir for uvirkelig og dermed endimensjonalt for meg. Jeg gjetter på at dette fort kan bli en favorittbok for noen, for den kan treffe med sitt gode budskap: det er håp i et hvert liv, lær tålmodighet, til ogmed det dypeste kjærlighet kan gi et menneske et dårlig liv.